Driver du restaurant, kafé, kantine eller et annet storkjøkken? Da må virksomheten som hovedregel ha en fettutskiller. Formålet med en fettutskiller er å hindre at fett og matrester havner i det kommunale avløpsnettet, der det kan føre til tette rør, driftsproblemer og kostbare skader.
Kravene til fettutskillere følger blant annet av forurensningsforskriften, kommunale VA-forskrifter og gjeldende Norsk Standard (NS-EN 1825).
Hvem trenger en fettutskiller?
De fleste virksomheter som tilbereder eller produserer mat må ha en fettutskiller. Dette gjelder blant annet:
- Restauranter og serveringssteder
- Kafeer, bakerier og konditorier
- Kantiner og storkjøkken
- Cateringvirksomheter
- Slakterier, fiskeforedling og annen næringsmiddelindustri
- Ferskvaredisker med matproduksjon
Dersom avløpsvannet inneholder lite fett, kan det i enkelte tilfeller være mulig å søke kommunen om dispensasjon.
Hva er kravene til en fettutskiller?
En fettutskiller skal dimensjoneres og installeres i henhold til NS-EN 1825. I tillegg kan kommunen stille krav til blant annet:
- Forbehandling, som slamavskiller og innløpsrist ved behov.
- Prøvetakingskum for kontroll av utslippsvannet.
- God tilgjengelighet for inspeksjon, service og tømming.
- Dokumentasjon på installasjon, vedlikehold og utførte tømminger.
Siden kommunale krav kan variere, bør du alltid undersøke hvilke bestemmelser som gjelder der virksomheten holder til. En fast avtale om tømming og vedlikehold kan gjøre det enklere å overholde regelverket og redusere risikoen for kostbare problemer.
Hvor ofte bør en fettutskiller tømmes?
Tømmeintervallet avhenger av størrelsen på anlegget, hvor mye fett som produseres og hvilke krav kommunen stiller. Noen kommuner krever tømming én gang i måneden, mens andre krever fire tømminger i året. Noen kommuner stiller også krav om at fettutskilleren skal tømmes fullstendig og rengjøres minst én gang årlig.
I enkelte kommuner kreves det i tillegg analyse av fettet. Dersom fastsatte grenseverdier overskrides, registreres dette som et avvik. Slike overskridelser kan skyldes mangelfulle tømmerutiner, utilstrekkelig vedlikehold eller at fettutskilleren er feil dimensjonert i forhold til virksomhetens bruk.
NS-EN 1825 angir at fettutskilleren skal tømmes når fettlaget utgjør 15 % av våtvolumet.
